Det er knyttet en sterk historie til bildet, en dokumentasjon på forbilledlig motstandskraft

Furubotnarkivene viser her det unike fotografiet av 24 år gamle Olaug Karlsen, som i aprildagene 1940 hindret de invaderende tyskerne i å henrette 10 sivile gisler. Ifølge Kari-Anne Karlsen, datter til Olaugs bror Sigvald, beskrev hennes far situasjonen på gardstunet på Nordre Granum gård slik:

«Det kom trampende et følge med 10 norske fanger og flere tyske soldater som voktet på dem, ned på gardstunet. Jeg var ute på tunet, og kaptein Lehmann henvendte seg til meg og ga beskjed om at de skulle skyte de norske fangene mot bryggerhusveggen. Han kalte dem franktirører. På et dårlig tysk prøvde jeg å protestere, men fikk straks tak i søstera mi, Olaug, som hadde studert tysk ved universitetet i Oslo. Det ble en ilter ordkrig, Olaug lekset opp om Genevekonvensjonen av 1929 og fangers rettigheter i krig. Dessuten, sa hun, var det norske soldater og ikke sivile som hadde skutt mot de tyske styrkene. «Vi må jo statuere et eksempel!», roper kaptein Lehmann, idet han slår ut med armen».

Nettopp dette øyeblikket er foreviget og gjør bildet unikt i europeisk krigssammenheng – Kari-Anne Karlsen fant bildet på internet i 2018.

a Etter hvert løslot kaptein Lehmann 7 mann, «men de siste 3 skal vi skyte umiddelbart», sa han.» Da knyttet Olaug neven oppunder nesa på den tyske kapteinen og fortalte at den ene fangen bare var 14 år, et barn. «Da får dere bytte ut han med meg og skyte meg i stedet», sier Olaug, fast i blikket og med malm i stemmen. De 3 siste fangene, Kristian Fremstad, Johnny Klinkenberg og unggutten Trygve Røberg, ble satt i arrest i bryggerhuset, men slapp fri etter et par døgn.

Forhistorien til bildet er trefningen på Fall i Oppland fylke (nå Innlandet) 19. april 1940, tyske soldater kriget mot norske soldater ved Fallselva. Etter at de norske styrkene hadde trukket seg tilbake, herjet og brant tyskerne ned flere hus og uthus, hvor ett menneske brant inne og flere dyr omkom. 37 menn ble tatt til fange. Polarhelten Helge Ingstad, som Røde Kors sin representant, fikk frigitt 3 fanger, men fulgte etter bussen de arresterte ble satt i for å bli kjørt til Brandbu. Her skulle generalmajor Erwin Engelbrecht avgjøre fangenes skjebne. Helge Ingstad forlangte å få snakke med generalen, og etter mye krangling gikk generalmajor Engelbrecht med på å frigi fangene. Men han holdt ikke ord. Neste dag måtte de gå hjem til Fall, bærende på ammunisjon og under bevoktning av tyske soldater. Av disse 34 fangene ble 10 menn valgt ut for å henrettes på Nordre Granum gård.

Bildet, og Kari-Anne Karlsens vurdering: fra venstre kaptein Lehmann, leder av 6. kompani Infanteriregiment 236, fange Peder Kleven, Olaug Karlsen. Skyggen under kaptein Lehmanns kikkert ser ut til å være Kristian Fremstad. Videre skyggen av tysk soldat med hjelm, neste skygge er sannsynligvis Sigvald Karlsen. Kristian Fremstad uttalte seg i ettertid om Olaug at hun var lynende forbannet, og han plukket opp deler av hennes intense verbale krigføring mot kaptein Lehmann.

Infanteriregiment 236 (Wehrmacht) var ledet av oberst Adlhoch og dette regimentet deltok i trefningene i Haugsbygd utenfor Hønefoss 16. og 17. april. Generalmajor Erwin Engelbrecht, leder for Divisjon 163, var også der. Det ble begått grove krigsforbrytelser, 17 sivile nordmenn ble henrettet, også gamle og små barn. Derfra marsjerte tyskerne videre til Søndre Land, til trefningen ved Fallselva. De opptrer på bilder derfra.

Etter dette gikk de mot Gjøvik. En større trefning ved gården Mustad i Vardal (nå Gjøvik kommune) 21. april 1940 førte til at 150 mennesker ble tatt til fange, halvparten sivile, halvparten soldater. De ble drevet nedover mot Gjøvik, og i Hunndalen ville de først henrette 10, så sier soldatene «Vi har bare 7». «Det får holde», sier deres overordnede. Denne dagen skulle de ta for seg norske soldater som hadde fått tak i sivile klær, mange ble ransaket for å finne militære effekter. Disse ble bedt om å ta ett steg fram. Da ble de dødsdømt. Èn mann slapp fri fordi kameraten hans kunne bevise at han arbeidde på en gard, han var ingen soldat. De 6 soldatene i sivile klær ble stilt opp og skutt etter ordre fra kaptein i 2. kompani Infanteriregiment 236, Hans Frans von Hülst, under oberst Adlhoch, den 21. april 1940. Ingen fikk lov til å flytte likene. De skulle ligge til spott og spe og advarsel til byens befolkning.

Olaug Karlsen ble fra sommeren 1942 en av Peder Furubotns nære medarbeidere i hans illegale hovedkvarter. Hun unnslapp så vidt en razzia med tyskerne i hælene høsten 1942 mens kulene hvinte om ørene. Men så ble hun tatt til fange av Gestapo 17. juni 1944 under Aktion Almenrausch. Hun satt på Grini til krigens slutt. Deler av hennes oppsiktsvekkende historie er publisert i Vi Menn i februar 2023 og Norsk Ukeblad mai 2023, til sammen i et opplag på 100 000. Hun giftet seg med Samuel Titlestad i juli 1945, fikk fire barn og døde i 2006. Hun søkte aldri om og fikk heller aldri noen medalje for sin dramatiske krigsinnsats. En søknad om anerkjennelse av hennes krigsinnsats fra hennes etterlevende etter oppfordring fra Erna Solbergs regjering («medaljesaken») ble kontant avslått.

Kari-Anne Karlsen ga i 2019 ut boka «Høyt spill – de kjempet mot nazismen» Omnibus/Saga forlag. Bildet er i Tore Greiner Eggans samling, fotograf muligens Lanzinger, kolorert med kunstig intelligens av Hogne Titlestad.

Søndag 11. juni 2023 åpnes en vandresti på Granum gård, Fluberg i Søndre Land. Der presenteres også et innslag om Olaug Karlsen.