Ny Dag, lederartikkel 10.11.1944

Avisen var det svenske kommunistpartiets hovedorgan og hadde et stort opplag i denne tiden (oversatt fra svensk):

Furubotn og Norge

Vår stormfulle tid har frembragt folkehelter hvis navn kommer til å lyse gjennom århundrene. Hele verden kjenner allerede navnet Tito og hva det representerer. I vårt naboland reiser en kjempe seg av Titos størrelse. Hans navn er Peder Furubotn, lederen for Norges kommunistiske parti. [...]

Deretter er lederartikkelen opptatt av Furubotns frykt for et ikke-lovlig militærkupp i Norge ved krigens avslutning, og fremhever hans troskapserklæring til å følge konstitusjonell sedvane med valg av ny regjering før avsettelse av regjeringen Nygaardsvold. Avisen viser til at han flere ganger har agitert for en grunnlovsmessig korrekt måte: «Han forsvarer Eidsvollsforfatningen, Norges grunnlag [...].

Ny Dag hadde flere innspill fra Furubotn og motstandskampen i Norge, og trykte ved freden en presentasjon av ham fra en av de mest kjente norske «gammelkommunistene» som også var kjent i Sverige, Arvid G. Hansen, f. 1894–1966. Norsk flyktning i Sverige under okkupasjonen inntil 1945. Ekskludert fra NKP sammen med Furubotn i 1949 og partipolitisk passiv deretter.

Peder Furubotn

Navnet Furubotn forekommer for tiden ofte i svensk presse i ulike variasjoner, som tilfellet en gang var for store arbeider- og folkeledere, slike som syntes å dukke opp i politiske sammenhenger som meteorer på stjernehimmelen. Togliatti (Ercoli), Thorez, Dimitrov, ja til og med Stalin og Lenin ble presentert i forvirrende vendinger og uten den ringeste anelse om hva de representerte.

En av Furubotns kampkamerater gjennom mer enn to ti-år gir her en karakteristikk av hans virksomhet og presenterer for svenske lesere en av det frie Norges forgrunnsfigurer og fremste kampskikkelser.

Peder Furubotn, kommunistenes leder i Norge, har under de seneste krigsårene blitt en legendarisk skikkelse. Gestapo og quislingpolitiet gjorde voldsomme anstrengelser for å fange ham og føre han til henrettelsesstedet. Men alle disse forsøkene strandet på hans konspirative skikkethet og et stort antall dyktige medhjelpere av alle slag, kurerer, observatører, sjåfører, bønder, intellektuelle, til og med kapitalister – gode patrioter som på et eller annet vis – om ikke annet enn på finansiell måte – muliggjorde Furubotns og hans kameraters omfattende innsats i den underjordiske motstandsbevegelsens arbeide.

1940–1941 var Furubotn i Bergen på Vestlandet. Han var sjelen og drivkraften i kommunistenes virksomhet og en av lederne av den nasjonale frihetsbevegelsen. Furubotn dannet en felles nasjonal kampfront mot tyskerne med sosialdemokrater og borgerlige, blant dem var flere skipsredere i Bergen.

...

Furubotn og hans folk har måttet utkjempe en rekke bataljer særskilt i tiden 1942–1943, og det er på denne bakgrunnen Furubotn har fått betegnelsen Nordens Tito.

...

Ingen betviler lenger Peder Furubotns popularitet i de norske arbeidermassene og i det norske folk. Hans stjerne er likeledes stigende som det norske kommunistpartiets. [...] Furubotns navn kommer i fortsettelsen til å stå i forgrunnen for en politikk hvis kjerne er klar og nyskapende: Norge for folket!

Kommentar, T. Titlestad 31.12.2022:

Furubotns ry i Norge og Sverige i 1944–1945 ble ganske sikkert rapportert til Moskva, som om de svenske og norske kommunistene så på ham som en av de ledende kommunistlederne i Europa. I interne Moskva-dokumenter i 1949 ble han kalt en skandinavisk Bonaparte som ville sikre seg en ledende rolle i internasjonal kommunisme. Dette skapte uro i russernes hovedkvarter. Han var nok allerede tidligere sett som en problematisk sak for Stalin. Sammenligningen med Tito fra 1944 var nok heller ikke en fordel for ham i Stalins falkeblikk mot kommunistbevegelsens ledere. Smitte av uavhengighet kunne fort smitte og skade hans monopolistiske kontroll av bevegelsen.

Furubotn sto som leder av NKP til han etter eget ønske fratrådte som partileder på slutten av 1947. Dette stred mot Moskvas «rett» til å avgjøre slike spørsmål. Realiteten var at Furubotn så konflikten som bygde seg opp mot Stalin. Han hadde da ledet NKP fra å være et miniparti før krigen til å sikre seg nesten 12 % av stemmene under Stortingsvalget i 1945. Partiet hadde en rekke høyere stemmetall i flere byer og i deler av Norge. Da han trakk seg som patileder, lå gallupp-tallene fra 1947 på 15% for NKP, dvs. han hadde en bredere velgerbase enn statsminister Jonas Gahr Større har for Arbeiderpartiet under den siste meningsmåling i 2022.