Logg inn
Samuel Titlestad gjenoppbygger sikkerhetssystemet
skrevet av Ingeborg Solbrekken
publisert 09.04.2023
Sentralforlegningen hadde siden rassiaene i Hemsedal måttet bruke mesteparten av sine ressurser på å berge livet. En mengde arkiver og korrespondanse var borte, kurerruter var sprengt, og meldeplasser eksisterte ikke mer.
Oppdatert; Furubotns motstandinnstilling, sommeren 1940
skrevet av Torgrim Titlestad
publisert 26.03.2023
En artikkel av bl.a. Peder Furubotn ble sensurert av tyskerne, sommeren 1940. Et samtidsdokument. Klikk på bildet for å forstørre.
I Peder Furubotns fotspor 1940–1945
skrevet av Torgrim Titlestad
publisert 31.12.2022
Her er det sammenstilt opplysninger fra forskjellige informanter om hvordan Furubotn flyktet rundt i Norge for å organisere et hovedkvarter på norsk jord mot nazi-okkupantene, fra 17.8.1940 inntil 8.mai.1945 – i nesten fem år.
Et apropos til intervjuet med Stéphane Courtois
skrevet av Torgrim Titlestad
publisert 31.12.2022
Furubotns ry i Norge og Sverige i 1944–1945 ble ganske sikkert ble rapportert til Moskva, som om de svenske og norske kommunistene så på ham som en av de ledende kommunistlederne i Europa. I interne Moskva-dokumenter i 1949 ble han kalt en skandinavisk Bonaparte som ville sikre seg en ledende rolle i internasjonal kommunisme.
Et hestehode fremfor de andre kommunistlederne i Europa
skrevet av Torgrim Titlestad
publisert 31.12.2022
Stéphane Courtois er i dag en av de ledende vest-europeiske forskere på internasjonal kommunisme. Siden 1987 har han vært den drivende kraften i det store europeiske forskningsprosjektet om Vest-europeisk kommunisme siden 1917. Gjennom primærkilder har han dannet seg et bilde av Furubotns rolle i norsk og internasjonal kommunisme. Dette er en lett redigert versjon fra 1989.
Intervju med Vladimir Dedijer
skrevet av Torgrim Titlestad
publisert 24.11.2022
For å forstå Peder Furubotns historiske rolle er det ikke tilstrekkelig å se ham i et rent norsk perspektiv. Derfor er det viktig å få vurderinger av ham fra ikke-norske historikere som kjenner til ham, som professor Vladimir Dedijer.
Den storslåtte 17. mai-feiringen
skrevet av Torgrim Titlestad
publisert 23.11.2022
For mange var Hitlers aggressive ekspansjon etter 1935 mest skremmende, og i arbeiderbevegelsen var de fleste opptatt av at Norge kunne bli slagmark for Hitlers armeer. I Bergen var det spesielt to politikere som nærmet seg hverandre i denne saken fra høsten 1938. Det var Peder Furubotn fra NKP og Nils Langhelle fra Arbeiderpartiet, begge ledere i sine lokale partier.
